På kaffebesøk
Om man reiser så langt nord man bare kommer i Thailand, befinner man seg i Chiang Rai provins. Området er mest kjent for Det Gyldne Triangel der Thailand, Myanmar og Laos møtes. Dette har historisk vært et viktig område for Asias store opiumsproduksjon og heroinsmugling. Og muligens er det det enda, men rundt 1980 tok kongen grep for å redusere dyrking av opiumsvalmuer. Han ga stammefolkene i området kaffeplanter og opplæring i hvordan dyrke dem og nå kan regionen tilby noe av verdens beste Arabica-bønner.
Vi setter jo pris på en god kopp kaffe, så vi bestemte oss for å oppsøke kilden.
Opp i fjellene bar det. Langt og lenger enn langt. Og rett før rumpa skrek at nå tålte den ikke mer scooterkjøring var vi framme.
Vi så kaffeplantene lenge før vi kom til plantasjen. Vakre, grønne og frodige, med bær i ferd med å modnes. Hvert av disse bærene håndplukkes ett og ett i de bratte skråningene.
Det var liten aktivitet på plantasjen i dag og dessverre ingen produksjon igang.
Men vi vandret litt rundt i området og kom over en gjeng med damer som satt og sorterte bønner, også dette for hånd selvfølgelig.
Oppvisning i utholdenhet!
Tørkeprosess
Tilbake på skolebenken?
Kaffeprat, denne gang fra framsiden av disken :-)
Og kaffen var som forventet – aldeles utsøkt!
På tilbakeveien, for å gi halepartiet en høyst nødvendig pause, svingte vi innom Chiang Rais berømte White temple. En lokal kunstner har stått for tegning og oppføringen av dette kunstverket av en bygning (eller faktisk flere bygninger). Det glitrer i hvitt og sølv og minner om et isslott. Til og med gamle Hultin, som vanligvis fnyser av ordet tempel, nikket anerkjennende og innrømmet at dette ikke var helt som alle andre. Men kanskje skyldtes det mer en flokk kjempekarper som hadde tilhold i dammen foran tempelet. Eller kanskje også skyldtes det at vi kom så sent på dagen at de største busslastene med kinesere allerede hadde dratt…
White temple
Steike fine karper!
Vel hjemme parkerte vi scooteren og var skjønt enige om at neste dags planlagte langtur var avlyst. Istedet plasserte vi våre ømme bakender på en kafe-stol.
