365Fri

8 måneder har gått og vi rundet av oppholdet i Sørsøst-Asia der vi startet, på Koh Lanta.
Denne gangen med overraskende selskap av Kjellrun, Einar og Svanhild!
Forberedelsene hadde foregått i skjul. Mats hadde drevet med hemmelighetskremmerier lenge, jeg visste at vi skulle få selskap, men ikke av hvem. En skikkelig sporty gjeng, et storartet påfunn og ei super uke! Fine utflukter med bil, båt og scooter, snorkling, bading, massasje – og merkbar økning i omsetningen av Strawberry daiquiries i strandbaren…
Og reneste julekvelden ble det da de ut av sekken dro de fineste delikatesser som majones, kaviar, spekeskinke, knekkebrød, aquavite og smågodt! :-D

SURPRISE!! :-D

Store dyp utforskes

Bea Chang lek, khaaaa!

Vi dro selvfølgelig for å hilse på vår gamle venn Danny som var hovedperson i en av de første bloggene. Han husket oss, gliste bredt og serverte svette, skjorteløse klemmer og hjemmebakt brød.
Det går mot høysesong nå, og det var travelt for Danny. Han hadde ikke like god tid som sist til å sitte med sin whisky og mentolsigaretter. Nå for han rundt og tok bestillinger ved bordene, og hadde i anledning sesongen fått nytt høreapparat. Det gikk litt surr i bestillingene likevel – men det er egentlig ikke så nøye hva man får, alt er kjempegodt uansett.

Iløpet av denne siste måneden har vi virkelig også oppdaget at Thailand er mye mer enn de fine strendene i sør. Jeg ble spesielt begeistret for Chiang Mai by. Den er moderne og tradisjonsrik i en fin miks – det finnes 120 templer bare innenfor gamlebyens murer og munkene er en naturlig del av bybildet. Man finner mye god livemusikk, et imponerende helgemarked som ikke er helt som et hvert annet marked og muligheter for diverse utenbys utflukter.

Munker i Chiang Mai venter på folkets almisser.

Thailands Grand Canyon. Som alt annet i Thailand, ikke helt som originalen.

Bortsett fra denne originalen. Legendariske Boy, eier og super-entertainer på Boy’s Blues bar i Chiang Mai. Kan Baktus være kopien?

Vi traff en munk en dag, vi var på vei ned trappa, han var på vei opp. Vi ga ham vår beste buddhisthilsen og han begynte å prate med oss. Han hadde vært i Norge en gang. Hans onkel hadde flyttet dit. Visstnok var denne onkelen en prins, men etter å ha sett Norge mente han at det ville være bedre å leve der enn som prins i hjemlandet. Så han sa fra seg prinsetittelen og flyttet til Norge. Når man står der ansikt til ansikt med en gammel munk får man seg ikke til å stille kontrollspørsmål. Men i ettertid synes jeg unektelig historien høres noe underlig ut… kan munker fare med løgn…?

Vi har også ved flere anledninger fått vise vår respekt for den allestedsnærværende kongen. Når folk vrimler rundt som maur i markedsgatene kan man plutselig høre nasjonalsangen spilles over høyttalerne. Da er det som om noen trykker på pause-knappen og hele bildet fryses. Maurtua stopper brått opp, alle står på stedet hvil til sangen er ferdig. Så trykker noen på play og alle fortsetter der de slapp. Og i kinosalen, før filmen starter, blir alle bedt om å reise seg og en bildesekvens av kongen vises mens nasjonalsangen runger i kinosalen.
Long live the King!

Vi har forlatt Asia og Thailand.
Nå venter helt andre opplevelser i en helt annen kultur.
Vi starter i Melbourne, kåret til verdens beste by å bo i.
Ingen grunn til å tro at reisen videre skal bli mindre vellykket.
Med oss i bagasjen har vi en Chiang Mai-munks gode bønner for oss: «Happy, happy, long life, good luck for you!»
Og for å være på den helt sikre siden sendte jeg ut en krathong under den store Loi Krathong festivalen. En flåte med blomster og lys settes på vannet for de gode åndene, og de sender deg hell og lykke tilbake.

For hell og lykke

Mats 45! Supermann overrasket med kake og Chang!

Koselig middagsselskap. Han var farlig nær å havne i veska mi, men ville blitt vanskelig å smugle inn i Australia.